Implementer peilemerke 1 – "Det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig"

Det kan være lurt å starte arbeidet med peilemerket, med en form for GAP-analyse. Det vil si å synliggjøre hvordan situasjonen er rundt holdningene knyttet til dette peilemerket hos dere, akkurat nå. Videre, hva er ønsket situasjon etter at det holdningsskapende arbeidet er gjennomført? Til slutt; hvordan kommer dere fra dagens situasjon til ønsket situasjon?

Se nærmere beskrivelse av en GAP-analyse

‍

Eksempler på metoder for å finne gapet mellom nå-situasjon og ønsket situasjon:

Søt-modellen

SØT-modellen er en metode som kan benyttes for å få frem forskjellen mellom nå-situasjon og ønsket situasjon. Dette er en form for GAP-analyse, som krever en skrittvis tilnærming for å nå ønsket situasjon, eller ønsket handlemønster.

S – situasjonen i dag; hva er utgangspunktet vårt?

Ø – ønsket situasjon; hvor vil vi?

T – tiltak; Hvilke tiltak må til for å nå ønsket situasjon?

‍

Grow-modellen

Ved å definere felles mål i begynnelsen, for så å skissere nå-situasjonen og ønsket situasjon, kan man sammen lete etter løsninger for å nå de målene man ønsker innen en gitt tidsfrist.

Se bilde av Grow-modellen

‍G – Goal eller mål, hvilket mål skal det arbeides mot?

R – Reality, hva er situasjonen nå?  

O – Options, hvilke valgmuligheter finnes?  

W – When/Will/Way, hva velger du å gjøre, hvordan skal du gjøre det og hvilket tidsperspektiv skal man forholde seg til?  

‍

‍

Jenta i monsteret

Stopp filmen ved 0:23 og 0:34, og reflekter over følgende:

• Din adferd gjenspeiler dine holdninger. Reflekter rundt adferden til de forskjellig voksne i filmen, og hvilke holdninger dette synliggjør.
• Hvilke holdninger bør man jobbe med å innarbeide, når man jobber med barn og unge som har det vanskelig?

‍

Profilfilm 2, RVTS Sør:

‍Hvordan  møter vi ungdommene

‍

Ross Green:

Kids do well if they can

‍

Brene Brown:

Om empati 

‍Om plassering av skyld

Reflekter over en lek- eller klassesituasjon hvor et barn/ungdom utagerer. Er skyldspørsmålet det sentrale her?

‍

Alfred og skyggen, en film om å være  redd 

‍

‍Gutten som falt  

‍

RVTS Sør - podcast til refleksjon:

Snakk med meg

‍

Generelle refleksjonsspørsmål som kan brukes til alle filmene/podcasten ovenfor:

• Filmen/podkasten retter søkelyset mot våre følelser og tanker. Hvordan gjenkjenner du peilemerket?
• Hva kan vi lære av det som kommer fram i filmen/podkasten når vi fokuserer på dette peilemerket?
• Hvorfor er denne informasjonen/kunnskapen viktig i mitt arbeid med akkurat dette peilemerket?
• Hvordan kan vi konkret bruke informasjonen filmen/podkasten gir oss i vårt arbeid med dette peilemerket?

Her følger tekster og artikler som kan være nyttig å lese, enten hver for seg for å få kunnskap, eller som en del av et gruppearbeid hvor man reflekterer rundt innholdet i teksten.

Linker til fagtekster fra RVTS Sør:

• ‍Hvem er jeg i møte med barn –og hvem vil jeg være?
• ‍Vanskelige barn, eller barn som har det vanskelig?
• ‍Vi må aldri slutte å undre oss i møte med andre
• ‍Når uro er tegn på trygghet‍

Eksempel på hvordan man kan jobbe med tekstene

Alle i gruppen leser teksten før samlingen den skal jobbes med (de har kanskje også fått en oppgave/noe de skal reflektere over på egenhånd, etter at de har lest teksten).

Det jobbes etter IGP-metoden (individ – gruppe – plenum). Reflekter alene og gruppevis.

‍

Det kan være i en gruppe, en klasse, et kollegium osv. Man må avtale på forhånd at man skal observere hverandre, i en konkret situasjon, eller i en periode på for eksempel en uke.

To og to, som er trygge på hverandre jobber sammen. Følg med på hverandre, og gi hverandre tilbakemeldinger. En må forsøke å være bevisst seg selv i stressa, eller pressede situasjoner, og da helst også ha en annen som observerer og følger med.

Her skal den som observerer kun ha fokus på det som ligger i det peilemerket det jobbes med. Du vil i slike situasjoner testes på dine holdninger, og da også på verdiene som ligger til grunn, gjennom adferden din. Det handler om å trene seg selv opp i å gjøre det ubevisste som ligger i en, mer bevisst.

Det er viktig i denne observasjons-prosessen at det fokuseres på det positive, både hos barnet/ungdommen og hos det pedagogiske personellet.

Er holdningene på ulik kurs med normene til felleskapet, eller kjerneverdiene en forsøker å bygge opp, så må dette jobbes med.

Å jobbe med peilemerkene, er en kontinuerlig prosess, som krever at det settes av tid til å trene, slik at man gradvis blir bedre.

Her er en måte å gjøre det på:

1. Presentere peilemerkene (ved hjelp av nettsiden)
2. Dele inn i grupper (minimum 4), hvor hver gruppe jobber med hvert sitt peilemerke

• Dele ut peilemerkene med en liten utdypende forklaring. Hver gruppe får deretter "ansvar" for ett peilemerke hver.
• En må ta ansvar for å notere, og gruppa må bli enige om hvem som presenterer i plenum.
• Drøfte i gruppa hva som egentlig ligger i det peilemerket de skal jobbe med. Hva er viktig at de som jobber i skolen/barnehagen har fokus på for å ivareta holdningene som ligger i dette peilemerket?

3. Hver gruppe presenterer i plenum.