Det kan være lurt å starte arbeidet med peilemerket, med en form for GAP-analyse. Det vil si å synliggjøre hvordan situasjonen er rundt holdningene knyttet til dette peilemerket hos dere, akkurat nå. Videre, hva er ønsket situasjon etter at det holdningsskapende arbeidet er gjennomført? Til slutt; hvordan kommer dere fra dagens situasjon til ønsket situasjon?
Se nærmere beskrivelse av en GAP-analyse
Eksempler på metoder for å finne gapet mellom nå-situasjon og ønsket situasjon:
SØT-modellen er en metode som kan benyttes for å få frem forskjellen mellom nå-situasjon og ønsket situasjon. Dette er en form for GAP-analyse, som krever en skrittvis tilnærming for å nå ønsket situasjon, eller ønsket handlemønster.
S – situasjonen i dag; hva er utgangspunktet vårt?
Ø – ønsket situasjon; hvor vil vi?
T – tiltak; Hvilke tiltak må til for å nå ønsket situasjon?
Ved å definere felles mål i begynnelsen, for så å skissere nå-situasjonen og ønsket situasjon, kan man sammen lete etter løsninger for å nå de målene man ønsker innen en gitt tidsfrist.
G – Goal eller mål, hvilket mål skal det arbeides mot?
R – Reality, hva er situasjonen nå?
O – Options, hvilke valgmuligheter finnes?
W – When/Will/Way, hva velger du å gjøre, hvordan skal du gjøre det og hvilket tidsperspektiv skal man forholde seg til?
Profilfilm, RVTS Sør:
Stoppfilmen ved 0:36 og reflekter over følgende spørsmål:
Alfred og skyggen, en film om selvkritikk
Traumefeltets viktigste terapi?
Brene Brown:
Snakkemedbarn.no. Her presenteres forskjellige problemstillinger - du kommer rett inn i dialogen med barnet/ungdommen.
Her følger fagtekster og artikler som kan være nyttig å lese, enten hver for seg for å få kunnskap, eller som en del av et gruppearbeid hvor man reflekterer rundt innholdet i teksten.
Fagtekster fra RVTS Sør:
Koss-artikkel: Jeg var ikke best, men jeg hørte til
Reparasjonens kraft. Jeg har aldri møtt et barn som ikke tar imot en ektefølt unnskyldning
Ny film: Hjem - et sted å høre til
Alle i gruppen leser teksten før samlingen den skal jobbes med (de har kanskje også fått en oppgave/noe de skal reflektere over på egenhånd, etter at de har lest teksten).
Det jobbes etter IGP-metoden (individ – gruppe – plenum). Reflekter alene og gruppevis.
Dette er en øvelse hvor man observerer hverandre i konkrete situasjoner. Det kan være i en gruppe, en klasse, et kollegium osv. Man må avtale på forhånd at man skal observere hverandre, i en konkret situasjon, eller i en periode på for eksempel en uke.
To og to, som er trygge på hverandre jobber sammen. Følg med på hverandre, og gi hverandre tilbakemeldinger. En må forsøke å være bevisst seg selv i stressa, eller pressede situasjoner, og da helst også ha en annen som observerer og følger med.
Her skal den som observerer kun ha fokus på det som ligger i det peilemerket det jobbes med. Du vil i slike situasjoner testes på dine holdninger, og da også på verdiene som ligger til grunn, gjennom adferden din. Det handler om å trene seg selv opp i å gjøre det ubevisste som ligger i en, mer bevisst.
Det er viktig i denne observasjons-prosessen at det fokuseres på det positive, både hos barnet/ungdommen og hos det pedagogiske personellet.
Er holdningene på ulik kurs med normene til felleskapet, eller kjerneverdiene en forsøker å bygge opp, så må dette jobbes med.
Å jobbe med peilemerkene, er en kontinuerlig prosess, som krever at det settes av tid til å trene, slik at man gradvis blir bedre.
Kontakt: Tora Eileen Bjørknes Grande, Lillesand kommune
Fem kommuner deltar i HBS: Lillesand er ledende aktør med Grimstad som co-pilot. Åmli, Gjerstad og Birkenes kommuner samt Møglestu vgs deltar også.